Hva har de mest framgangsrike menneskene til felles? Dette fasinerende spørsmålet stilte Stephen Covey på slutten av 1900-tallet. Han intervjuet de mest framgangsrike menneskene i verden, kombinerte resultatene med forskning og kom fram til 7 vaner, som de aller fleste har til felles. “De 7 gode vanene” ble en klassiker blant ledere verden over. I denne artikkelen tar vi for oss samtlige vaner, og hvordan du kan applisere de for å bli en bedre leder og medmenneske.
Stephen Coveys bok “7 vaner hos svært produktive mennesker” eller “De 7 gode vanene” kom ut i 1989, og har blitt solgt i over 40 millioner eksemplarer verden over. Boken finnes fortsatt på topplister blant bøker om lederskap og personlig utvikling.
Foretaket FranklinCovey ble grunnlagt i 1997 og utdanner ledere og foretak i over 160 land, og har eksistert i Sverige siden 2005. Foretaket er en sammenslåing av selskapet Franklin Quest, et selskap med fokus på “time management” og lærdommer fra Benjamin Franklin, og Covey Leadership Center med fokus på Stephen Coveys prinsipper. De ble til FranklinCovey, og har siden da utdannet ledere og foretak i å utvikle seg bærekraftig med hjelp av engasjerte medarbeidere.
Vi møtte Henry Rawet, CEO på FranklinCovey North, på en Lunch & Learn, der han med mye glede og energi delte med seg av de 7 gode vanene, og sine erfaringer rundt hvordan de kan anvendes best.
Her kommer Henrys gjennomgang av vanene.
Den første vanen innebærer å ta ansvar for sine handlinger. Den handler om å ha et positivt tankesett der en fokuserer på de tingene som en kan påvirke, og ikke lar omstendighetene være rådende for ens velbefinnende eller tankesett. Henry mener at dette er den mest utfordrende vanen, ettersom det er mer bekvemt å gjøre seg til et offer for sine omstendigheter.
Det er jo så passende å kunne legge skylden på markedet, sjefen eller været, men det er ikke sunt i lengden. Du kan alltid velge hvordan du forholder deg til det som skjer, mener Henry. Når du innser det så kan du begynne å ta ansvar, og ta flere bevisste valg når situasjoner oppstår. For eksempel når en medarbeider er opprørt og kommer løpende inn på kontoret, hvordan skal du håndtere denne situasjonen? Du kan velge hvordan du responderer istedenfor å reagere emosjonelt, og det vil gjøre deg til en bedre leder og medmenneske.
Du behøver å vite hvordan du vil at ditt liv skal se ut i framtiden, for å kunne ta riktig beslutning her og nå. Det gjør deg i stand til å handle ut ifra noen prinsipper, og stadig reflektere over om du er på rett vei. Stephen Covey mener at før du foretar deg noe, for eksempel tar et livsavgjørende valg eller begynner på et omfattende prosjekt, så behøver du å gjennomgå det teoretisk på forhånd. Er det dette du vil gjøre, og kommer det til å lede til relevante resultat?
Når du så har begynt å ta ansvar for dine handlinger, så må du vite hvor du er på vei, mener Henry. Du må også forsikre deg om at teamet ditt har samme visjon av målet. Har alle lik definisjon av framgang, og er dere enige om prinsippene som vil lede til målet? Når arkitekter konstruerer en bygning så er det en selvfølge å lage en tegning, og visualisere sluttresultatet. Så hvorfor ikke gjøre seg nytte av det i hvert enkelt arbeidsprosjekt, inkludert i ens eget privatliv?
I boken "De 7 gode vanene" gjorde Stephen Covey en klassisk matrise, som viser nødvendigheten av å gjøre det viktigste først. Til dels det som er viktig og haster, men også ta med det som er viktig, men enda ikke haster. Det er lett å komme i et “brannslukningsmodus”, men da glemmer en ofte å gjøre de viktigste tingene som får foretaket, eller ens personlige utvikling framover. Den naturlige konsekvensen av at du tar ansvar for dine handlinger, og at du vet hvor du er på vei, er at du begynner å prioritere tiden din rett.
De mest framgangsrike legger opp planen etter hva som er viktigst, for å sikre at det blir gjort, og de øver også på å si nei til det som er mindre viktig.
Disse tre første vanene kalles for de private seirene. De handler om personlig lederskap, og legger grunnlaget for at du skal kunne tillegge deg de 4 siste vanene. De nedenstående vanene handler om hvordan du reagerer på andre mennesker.
I enhver situasjon med en annen part, forsøk å oppnå en løsning eller enighet, som begge parter aksepterer. Det å søke en “gjensidig gevinst” handler om å respektere og bedømme andre mennesker like mye som seg selv, og det er alltid en bedre, mer langsiktig løsning enn å gå "seirende" ut av situasjonen selv. Det handler ikke om å være snill, men Covey mener at det viser til en kjerne ved menneskelige interaksjoner og samarbeid.
Henry mener at denne vanen ofte misforstås. Mange tror at de søker en “gjensidig gevinst” i sine løsninger, mens løsningen i virkeligheten ikke er så jevnt fordelt som de tror. Det handler om både styrke til å holde fast på sitt ord, og det å vite hva en ønsker ut av samarbeidet, sier Henry. Men det handler også om omtanke, å være like opptatt av at den andre parten får sine ønsker oppfylt. Det er mange som feiler i å holde ordet høyere, enn selve omtanken for den andre parten. Du må utvide ditt perspektiv for å bygge langsiktige samarbeid.
Den femte vanen handler om å lytte empatisk og genuint forsøke å forstå en annen person, før du selv kommer med en mening eller et forslag. Det å lytte først vil øke sjansen for at de senere vil lytte til deg, og være mer åpne når du siden kommer med et forslag. Samt, du vil ha en større innsikt når du skal ytre din mening. Tanken er at denne vanen skal resultere i en større omtenksomhet og en positiv problemløsning. Noe som i dag ofte er erstattet av ønsket om kun selv å få ytret sin mening.
Mange har en sterk trang til å komme med meninger og råd, og gjør det med gode intensjoner, mener Henry. Men ofte gjør vi det før vi har forstått den andre personen helt. Derfor trenger vi å lytte med intensjonen av å ville forstå, snarere enn å lytte for å kunne svare. Da vil våre råd og meninger også lettere tas imot og ha bedre effekt.
Ofte ønsker vi å jobbe sammen med mennesker som er mest lik oss selv. Da flyter jo alt smidig og lett. Men for å kunne finne innovative idéer kreves det at en kombinerer flere ulike perspektiv. Det å skape synergier handler om å kombinere styrker hos ulike mennesker gjennom et positivt samarbeid, for å kunne finne løsninger som en ellers aldri hadde tenkt på.
Denne vanen bygger egentlig på alle de andre vanene, sier Henry. Det er først når du er trygg på tre første vanene, og kommunikasjonskunnskapene fra vane 4 og 5, at du kan søke synergier. Det er da du slutter å motarbeide ulikheter og istedenfor ser det positive, og arbeider med det for å finne bedre løsninger.
For at alle disse vanene skal fungere langsiktig, er det nødvendig at du hele tiden søker en balanse og arbeider med dine energiressurser. Tenk deg denne situasjonen, du skal sage ned et tre og det tar deg flere timer, men om du hadde slipt sagen hadde du brukt 20 minutter, og du hadde heller ikke brukt så mye energi. Men det gjør du ikke, du er for opptatt med å sage.
Du er som din egen sag, og du trenger å “kvesse” deg selv både fysisk og mentalt for å fortsette med vanene, og oppnå den framgangen du søker. Dette tenderer ledere selv å glemme, og istedenfor bare fokusere utad på foretaket og sine ansatte. For en del handler det om å lese mer, for andre handler det om å løpe et maraton.
Poenget er å ha en plan for disse tingene før det blir hastende. Når du arbeider med det som er viktig for deg, så kommer det også til å få positive virkninger utad. Du kommer til å håndtere de andre 6 vanene bedre, du når dine mål lettere og du kommer til å bli en mer effektiv leder for deg selv og dine ansatte.
Emma Nilsrud er ansvarlig for det norske markedet hvor vi til tross for store distanser fra nord til sør, har et enormt ønske å likevel være der for hverandre - nesten som to gode naboer. Som en ekte nordmann(dame) har hun et oppriktig ønske om å hjelpe bedrifter å fokusere på sine styrker og å overkomme vanskeligheter. Nettopp derfor jobber hun i Winningtemp.
Hvis du er interessert i å finne ut mer om hva Winningtemp kan tilby din organisasjon, ta kontakt med vårt salgsteam.